søndag 30. desember 2012

1 Kong 9, 4-7 Guds løfter

Sjølv om kong David fall i stor synd, seier Gud om David at han ferdest med eit heilt og ærleg hjarte. Det ordet er til trøyst for alle vonbrotne og sørgjande kristne, som treger på synd og urett dei har gjort seg skuldige i. Dersom du gjer bot og vender om, vil Gud ta deg imot og rekne deg som ein som ferdast for Hans andlet med eit heilt og ærleg hjarte. Slik er Gud i Det nye testamentet, der me er vitne til Kristi soning og død for våre synder. Men det er den same Gud som taler trøyst og kveik til kong Salomo i Det gamle testamentet.

Den andre sida av Guds pakt med kong David og kong Salomo er følgjene av å gløyme Gud. Då vil kongen og ætta hans bli rydda ut av landet dei har fått. Og tempelet vil ikkje lenger tene som Guds bustad. Slik er det også med meg og deg. Gløymer me Gud, får me ikkje del i hans nåderike. Me mister Hans velsigning og rike løfter. Me blir  foreldrelause born i ei farleg verd. Det kan skje med oss og at me kjem på avstand frå Gud, mister kursen og må gje opp det som er kjent og kjært. Kan hende må me og tole spottord og vanære. Avgudar og falske løfter kan då lite hjelpe oss.

Jesus var av kong Davids ætt og er den etterkommaren på Israels kongsstol som Gud lova David. I Jesus har me del i Guds nåde og kjærleik. Trass i våre feilsteg og manglar seier Gud om oss, som Han sa om kong David: "Du ferdast for mitt andlet med eit heilt og ærleg hjarte". Og me får eige Guds løfter om Hans omsorg og eit æveleg liv i Himmelen.

1 Kong 9, 4-7
Og du, så sant du ferdast for mitt andlet med eit heilt og ærleg hjarte, som David, far din, gjorde, gjer alt det eg har sagt deg, og held forskriftene og lovene mine, då skal eg tryggja din kongsstol i Israel for all tid, slik som eg lova David, far din, då eg sa: «Det skal aldri mangla ein mann av di ætt på Israels kongsstol.»  Men vender de og borna dykkar seg bort frå meg og ikkje held dei boda og forskriftene som eg har gjeve dykk, men tek til å dyrka andre gudar og tilbed dei,  då skal eg rydda israelittane ut av det landet eg gav dei. Det huset som eg har helga til namnet mitt, vil eg kasta bort frå mitt andlet, og Israel skal bli eit ordtak og eit spottord mellom alle folk. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar