tirsdag 1. januar 2013

1 Kong 10, 4-9 Frelse gjennom dårskap

Den store kong Salomo er eit motstykke til Kristus. Til kong Salomo kom dronninga av Saba og andre mektige menn og herskarar. Dei hadde høyrt om hans visdom og rikdom og om tempelet og slottet kong Salomo hadde bygd i Jerusalem. Dei brakte dyre gåver til kongen. Soleis minner desse høge gjestene oss om vismennene som vitja Jesus-barnet i Betlehem. Men der sluttar også likskapen.

Det var visdom og rikdom som fekk folk til å flokke seg om kong Salomo. Salomos rikdom og nådegåver var eit stort vitnesbyrd om Israels Gud. Av orda til dronninga av Saba skjønar me at ho forstod samanhengen. Men kong Salomo kunne ikkje frelse sine gjester med sin visdom og rikskap, like lite som menneskeleg makt og djupsinn kan frelse menneske i dag.

Gud hadde ein annan tanke for verda. Det var ikkje den rike kong Salomo som var frelsaren. Messias, Kristus, blei fødd i armod i ein stall, inn i ein fattig familie. Og den dag i dag er det Ordet om Guds nåde for syndarar som frelser. Det kan synast ringt og smått. Edle gjerningar, klok tale, framgang og velstand kan vere med og peike på Gud. Men frelsa får me ved å lytte til Guds ord. Og det evige liv får me i gåve. Og vissa og trua verkar Gud sjølv i våre hjarto gjennom sin Heilage Ande. Paulus seier det slik i sitt første brev til korintarane, kapittel éin: "For då verda ikkje nytta visdomen til å læra Gud å kjenna i hans visdom, då valde Gud å frelsa dei som trur, ved den dårskapen vi forkynner." 

1 Kong 10, 4-9
Då dronninga av Saba fekk sjå all visdomen til Salomo, huset han hadde bygd,  rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane til kongen og brennoffera som han bar fram i Herrens hus, mista ho heilt pusten. Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din!  Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei fortalde meg ikkje halvparten. Du er både visare og rikare enn eg har høyrt. Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på Israels kongsstol. Fordi Herren alltid har Israel kjær, har han sett deg til konge, så du skal fremja rett og rettferd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar