2 Sam 24, 14. David søker Gud i sin syndenød

David innså at han var i stor nød. Denne innsikten hadde han fra Gud. Fordi David hørte Gud til, skjelnet han mellom rett og galt. Han kjente Guds vilje. Denne innsikten har bare en kristen.

Bare en kristen kan komme i syndenød. Det er mer enn bare å føle på en dårlig samvittighet. Syndenød er å vite at man er kommet på avstand fra Gud ved å bryte Hans vilje og bud. Det bruddet hadde David gjort seg skyldig i når han i hovmod telte soldatene sine.

David var en stor kristen. Det vil si: Den Hellige Ånd virket store ting i hans hjerte. Dermed hadde han stor innsikt om seg selv og om Gud. Han erkjente at han var en synder. Samtidig satte han all sin lit til Gud. Det er det ikke alle mennesker som får til. Det er kjennetegnet på en moden, erfaren kristen som har levd med Gud gjennom mange år. Vi ser også at David nå var ved enden på sin livsvandring.

Selv om David ventet å bli straffet, og erkjente at han hadde gjort seg skyldig til straff, ville han heller falle i Guds hender enn i menneskers. David visste at mennesker er uberegnelige og kan være både lunefulle og svikefulle. Men Gud er forutsigbar, rettferdig og nådig selv når Han straffer. Derfor søkte David til Gud som sin dommer. David ventet alt godt fra Gud, selv i straffens time. Det er et forbilde på stor tro.

Å tro er å vente alt godt fra Gud – under alle omstendigheter. Gud virker sånn tro i våre hjerter når vi leser og hører Hans Ord og samtaler om det. Med et troende hjerte vil også vi søke til Gud i vår nød og ulykke. Vi vil være tryggere der enn blant mennesker. Og i det store spørsmålet om liv og død, har Jesus tatt på seg vår straff for at vi skal gå fri. Med rette søkte David Gud i sin syndenød.

2 Sam 24, 14

Då David stod opp om morgonen, var Herrens ord kome til profeten Gad, sjåaren til David: «Gå til David og sei: Så seier Herren: Tre ting legg eg fram for deg. Vel ein av dei, og eg vil la han ramma deg.» Så gjekk Gad til David og melde det til han. Han sa: «Skal det koma hungersnaud over landet ditt i sju år? Skal du vera på flukt frå fiendane dine i tre månader medan dei forfølgjer deg? Eller skal det skal koma pest over landet ditt i tre dagar? Tenk etter og gjer opp med deg sjølv kva eg skal svara han som har sendt meg.» David sa til Gad: «Eg er i stor naud. Lat oss då helst falla i Herrens hand! For hans miskunn er stor. Men i menneskehand vil eg ikkje falla.»