søndag 7. april 2013

Esek 1,1 Syn av Gud

Då Gud såg at menneske-ætta trong ein frelsar, sende Han Jesus. Då Gud såg at isrelsfolket var i ferd med å gå til grunne - andeleg og som folk, sende Han profeten Esekiel. Jesu underverk, Hans forkynning, Hans oppstode og himmelfart skjedde i ei lagnadstid i soga til menneska. Gud vann over djevel, død og helvete - ein gong for alle - for at alle som vil, skal ha tilgang til Guds evige himmelrike. Det er i det same lyset me lyt sjå Esekiel sitt syn og teneste som profet.

Esekiel verka i ei lagnadstid for israelsfolket. Moralsk forfall og avgudsdyrking hadde ført dei langt bort frå Herren. Liksom Adam og Eva blei vist bort frå Edens hage, var Israel i ferd med å bli utvist av det lova landet. For å vekkje folket og for å berge i alle fall nokon av dei, kjem Gud nær. Han vel seg ut ein profet, Esekiel, og syner seg for han. Dette er eit mektig syn, som Esekiel ikkje kan gløyme. Synet gjev profeten kraft til å stå i den harde tenesta Herren har kalt han til.

Me kan tenkje på Moses og den brennande tornebusken, på Peter, Jakob og Johannes på fjellet og på Paulus' møte med den oppstandne Jesus på vegen til Damaskus.  I viktige vegskil i bibelsoga kjem Gud kloss innpå menneska, Han gjev dei syn av si kraft og sin velde. Han gjev menneska eit bilete av Himmelen. Slik verkar Gud også i våre liv. Då me treng Han mest, er Han nærast. Det kan mange røynde kristne stadfeste. Men for å sjå Han, må me kjenne Han. Det gjer me ved å bruke Guds Ord kvar dag. Jesus seier: "Mine sauer høyrer mi røyst, eg kjenner dei, og dei følgjer meg. Og eg gjev dei evig liv; dei skal ikkje i all æve gå tapt, og ingen skal riva dei ut av mi hand " (Joh 10, 27-28).

Esek 1, 1:
Eg såg syn av Gud

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar